SAS: – En etterlengtet strategi

Direktør for samfunnskontakt, Knut Morten Johansen, mener at regjeringens ferske luftfartsstrategi er et godt grunnlag for det videre arbeidet med å skape en bærekraftig luftfart. Han er samtidig tydelig på at den videre framdriften i Norge avhenger av at luftfarten her hjemme ikke pålegges et særnorsk avgiftsnivå.

– Hvilket hovedinntrykk sitter du igjen med etter å ha lest regjeringens luftfartsstrategi?
– En luftfartsstrategi for Norge har lenge vært etterlengtet, så vi gleder oss over at denne nå foreligger. Den har en god og grundig beskrivelse av norsk luftfart i dag, med gode drøftinger på flere områder. Strategidokumentet er spesielt viktig med tanke på å skape et grunnlag for felles forståelse og kunnskap om denne sektoren som betyr så mye for Norge. Tittelen «Bærekraftig og sikker luftfart» beskriver jo også godt noen prioriterte områder som vi stiller oss bak. Vi anerkjenner også samferdselsminister Jon Ivar Nygårds redegjørelse om strategien, hvor han sa at luftfarten har potensiale til å bli den transportformen med de minst skadelige utslippene i løpet av noen få år, sier Johansen.Knut Morten Johansen

– I hvilken grad tror du strategien vil skape framdrift i arbeidet med å etablere lav/nullutslippsruter i Norge?
– Lav- og nullutslippsløsningenes inntreden på norske flyruter får sin rettmessige plass, og vi kan se for oss disse elektrifiserte løsningene på de mindre strekningene i Norge, hvor kortbanenettet gjerne kan få sin introduksjon av den nye teknologien først. Rapporten påpeker ansvarlig nok at det stilles høye sikkerhetsmessige krav ved passasjertransport gjennom luften, så tidsperspektivene til når de mest klimavennlige løsningene er i full kommersiell drift kan bli noe lengre, selv om teknologien i seg selv er på plass.

Johansen påpeker at selve strategidokumentet peker på ulike virkemidler for forskning, utvikling og innovasjon. Her beskrives det at det kan være krevende for ulike aktører å finne veien inn til virkemiddelapparatet, og man vil opprette en egen veiledningsfunksjon i Luftfartstilsynet for å synliggjøre mulighetene for å finne (økonomisk) støtte.

– Vi ser også beskrivelse av at man vil etablere et forskningssenter for miljøvennlig transport, og man vil «legge til rette for» at null og lavutslippsfly kommer i rutedrift. Vi forstår at statlige innkjøp via de såkalte FOT rutene kan spille en rolle, men det er vanskelig å se for seg løsninger uten at finansiell risiko for å gå inn i denne teknologiens oppstartsfase reduseres betydelig for aktøren(e). Virkemiddelbruken står derfor sentralt, og i det store fokuset mot elektrifiserte løsninger på fly, så må man ikke miste behovet for bærekraftig drivstoff (SAF) av syne! Det er dette som på kort sikt vil spille den viktigste rollen for markant å ta ned utslippene fra norsk luftfart.

– På hvilke områder bør strategien styrkes/strammes opp?
– Norge står ovenfor noen utfordringer som gjerne skulle vært bedre reflektert og drøftet. Hvis norsk luftfart skal bestå av norske aktører i fremtiden, så kan vi ikke ha særnorske fiskalavgifter på toppen av det avgiftsregimet som kommer fra EU nå. Det står knapt noe om behovet for en harmonisering av virkemiddelbruken for denne bransjen som er så internasjonal i hele sitt virke. Selv kortbanenettet henger sammen med de internasjonale rutene, og betjener et stort reisende publikum som flyr i et nettverk av rutesystemer. Et lappeteppe av særnorske virkemidler sammen med de internasjonale, virker gjerne mot sin hensikt hva gjelder hensynet til å få ned utslippene, og samtidig bevare norske arbeidsplasser på anstendige vilkår. Strategien har et omfattende kapittel om nettopp Sosialt bærekraftig luftfart, men det er et fravær på drøfting av sammenhengen mellom flyselskapenes marginer, som presses til bunns pga. uansvarlig virkemiddelbruk, og konsekvensene dette har for de ansattes lønns- og arbeidsvilkår, avslutter Knut Morten Johansen i SAS.