TØI: Bør støtte elfly på SVG-BGO

Rapporten, som ble presentert på bærekraftskonferansen Pionér 7. oktober, er utarbeidet av Transportøkonomisk institutt (TØI) på oppdrag fra Start Norge AS, og utreder «Fremskyndet innfasing av elfly i Norge: mulige samfunnsmessige konsekvenser og virkemidler».

LES HELE RAPPORTEN HER!

Gitt de ambisiøse klimamålene Norge har satt for seg, og gitt at man skal opprettholde den ønskede reiseaktiviteten, er det nødvendig å starte utskiftingen av konvensjonelle fly med nullutslippsfly i løpet av de neste ti årene, heter det i rapporten. Dersom de skal gjøres et forsøk på framskyndet innfasing av elfly på en rute i Norge, peker strekningen Bergen–Stavanger (BGO–SVG) seg ut som en lovende case. Det er flere grunner til dette:

1. Kort strekning – kun 160 kilometer i luftlinje.
2. Relativt stort kundegrunnlag – cirka 550.000 passasjerer årlig.
3. Fly er svært konkurransedyktig tidsmessig – alternativene tar lang tid.

Rapporten kommer videre med en rekke anbefalinger:

• Det bør settes nasjonale mål for utslippskutt i luftfartssektoren og innfasing av nullutslippsfly. Målsettingene satt i Avinor og Luftfartstilsynet (2020) er et godt utgangspunkt.
• Den planlagte luftfartsstrategien bør også signalisere at CO₂-avgiften for innenriks luftfart skal fortsette å stige etter 2030, i takt med en karbonprisbane nødvendig for å overholde Parisavtalen.
• Vi anbefaler fritak for flypassasjeravgift for nullutslippsfly over en lengre periode for å styrke elflyenes konkurransekraft. Ettersom avgiften er delvis motivert av klimahensyn, er det rimelig at nullutslippsfly fritas. Detaljreguleringen av dette (inkludert hvordan man skal holde seg innenfor reglene om offentlig støtte) må utredes nærmere.
• Vi støtter oss til anbefalingen fra rapporten Nordic Sustainable Aviation om å øke flypassasjeravgiften for flygninger ut av Europa for konvensjonelle fly. Dette for at billettprisen bedre skal sammenfalle med CO₂-kostnadene som påføres (slik det langt på vei gjøres for flygninger innen Europa), og for at provenyet kan overføres til et uavhengig klimafond for luftfart. Dette bør ideelt koordineres på nordisk nivå. Detaljreguleringen av dette må utredes nærmere.
• Klimafondet bør brukes til å støtte de tiltakene som gir mest utslippskutt og teknologiutvikling for pengene. Dette kan være innen biodrivstoff, elektrifisering (støtte til både anskaffelse og drift), forskning og utvikling. Det kan også inkludere et innovasjonssenter for elfly, som Avinor, Luftfartstilsynet og SINTEF har foreslått. Detaljreguleringen av dette må utredes nærmere.
• Ladeinfrastruktur for elfly gir nettverksfordeler, så vi anbefaler offentlig støtte til ladeinfrastruktur på norske flyplasser. Detaljreguleringen av dette må utredes nærmere.
• Vi anbefaler luftfartsmyndighetene å sette strenge utslippskrav til FOT-rutene og grundig følge opp erfaringene som gjøres med den nye teknologien. Detaljreguleringen av dette må utredes nærmere.
• Fremskyndet innfasing av elfly gjennom en vellykket demonstrasjonscase for strekningen Bergen–Stavanger har en høy forventet nytteeffekt. Vi anbefaler derfor at myndighetene legger til rette for og støtter en slik demonstrasjonscase. Offentlig finansiering av ladeinfrastrukturen for denne casen vurderes som et minimum.