ZERO tror på elflyruter innen 2026

ZERO er bredt anerkjent som en teknologioptimistisk, klarttalende miljøstiftelse med høy kompetanse. Som fagsjef for transport følger Ingvild Kilen Rørholt teknologiutviklingen på området tett. Hun opplever utviklingen mot en elektrifisering av luftfarten som oppløftende.Ingvild Kilen Rørholt

– Det høyt trykk, og stor aktivitet både nasjonalt og internasjonalt. Tunge aktører som Airbus og Boeing ute, og Widerøe her hjemme inngår store kontrakter. De neste årene blir spennende sier hun.

Kilen Rørholt påpeker at Norge har betydelige fortrinn når luftfarten skal elektrifiseres: Gunstig klima, god tilgang på ren strøm, et finmasket kortbanenett, og et solid passasjergrunnlag.

– Det er interessant å se hvor aktivt et selskap som Widerøe er. De jobber for å være på vingene med sin første kommersielle elflyrute innen 2026, et mål jeg mener er realistisk. Videre har selskapet mål om å bytte ut hele flyflåten for kortbanenettet innen 2030. Det blir interessant å se i hvor stor grad den nye flåten blir elektrisk, sier fagsjefen.Test- og innovasjonssenteret for luftfarten: Innovasjonssenteret ble opprettet i 2021 som en oppfølging av regjeringens Klimaplan 2021-2030, og opererer i første omgang virtuelt. Senteret skal spille en viktig rolle i arbeidet mot nullutslippsluftfart i Norge og internasjonalt. Her skal det tilbys et økosystem der infrastruktur, energibærere, dedikert luftrom, og et regulatorisk testregime er på plass. Det skal legges til rette for kommersielle aktører som er i forskjellige faser av utvikling av fly og flyrelatert teknologi. Dette økosystemet skal bli en arena der fagekspertise, både nasjonalt og internasjonalt knyttes sammen. Senteret er etablert i et samarbeid mellom Luftfartstilsynet, Avinor, Sintef og Norsk Industri.

Krevende sertifisering

Det er en kjent sak at omfattende og tidkrevende sertifiseringaprosesser innebærer en utfordring for en flyindustri der kravene til sikkerhet må og skal være strenge.

– Derfor ser vi at både Widerøe, og andre aktører internasjonalt, velger en strategi der de tar utgangspunkt i et allerede sikkerhetsgodkjent fly, og bytter ut forbrenningsmotoren med en elektrisk motor. Dermed går sertifiseringen raskere. Jeg tror dette er en smart strategi, sier Kilen Rørholt.

Paris-avtalen innebærer at det haster med å få ned klimautslippene. Elektrifisering av luftfarten, og transportsektoren fo røvrig, er en viktig del av løsningen.

– Luftfarten har et stort ansvar selv, men myndighetene må også bidra aktivt. Økt CO2-avgift vil gi elflyene et konkurransefortrinn. Samtidig må staten stille strenge miljøkrav når de tildeler kontrakter for FOT-rutene. Jeg har også forventninger til det nasjonale test- og innovasjonssenteret for bærekraftig luftfart, som er opprettet i kjølvannet av regjeringens Klimaplan 2021-20030. Senteret kan bidra positivt til teknologiutvikling, og til å styrke kompetansen innen sikkerhet og sertifisering. Her må regjeringen og stortinget følge opp med tilstrekkelige bevilgninger, slik at senteret kan drives permanent. Det blir spennende å se hva det kommende statsbudsjettet inneholder om dette, avslutter Ingvild Kilen Rørholt i Miljøstiftelsen ZERO.